Syntes du jeg er feit?

Det er mange som har ment det om meg oppover i oppveksten.

Noen har sagt det til meg på en pen måte, noen på en mindre pen måte og noen ikke i det hele tatt, men snakket om det bak ryggen min.

Helt fra barneskolen av, ble jeg mobbet fordi jeg var litt større enn gjennomsnittet. Ungdomskole årene var grusomme, videregående var første bedre etter at jeg var et år i USA og ble med en gang godtatt for den jeg var og ikke sett ned på pga hvordan jeg så ut.

Jeg ble alltid oppfordret til å kanskje gå litt ned i vekt, ikke spise så mye, kanskje ikke ta et kakestykke etc.

Alt dette hjalp ikke på selvfølelsen, og det ble aldri snakket om hvorfor jeg la på meg, bare at jeg måtte gå ned i vekt.

I dag lurer jeg på om jeg hadde vært overvektig om ting hadde vært anderledes da jeg barn og ungdom. Om jeg hadde hatt det forholdet til mat som jeg har i dag om det ikke hadde blitt lagt så mye vekt på da jeg var barn.

Hvis jeg hadde hatt muligheten til å snakke med noen da, hvordan ting hadde vært nå.

Jeg legger ikke skylden på noen, jeg bare lurer.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

En Kommentar

  1. Jeg er endel Ã¥r eldre enn deg og havnet inn pÃ¥ bloggen din helt tilfeldig… For Ã¥ svare pÃ¥ spørsmÃ¥let ditt først, nei jeg synes ikke du er feit. Noe overvektig, men overhodet ikke feit.

    Jeg har lang erfaring med overvekt og kjenner meg sÃ¥ utrolig godt igjen i det du skriver i dette innlegget. Ã…ret før jeg begynte pÃ¥ skolen, ble moren min alvorlig syk. Jeg ble sendt til bestemoren min, som var av den gamle skolen og serverte god, feit bondekost. Da foreldrene mine kom for Ã¥ hente meg sommeren før jeg skulle begynne pÃ¥ skolen, fikk de sjokk. Jeg var omtrent blitt trill rund… Mine foreldre var aktive turfolk, sÃ¥ jeg ble dratt med pÃ¥ turer i skogen, drev med idrett og hadde et forholdsvis sundt kosthold. Allikevel sÃ¥ har jeg hele livet fÃ¥tt høre at jeg var feit. For noen Ã¥r siden traff jeg igjen noen av mine barndomsvenninner og omtrent det første som slo meg, var hvor utrolig tynne de var nÃ¥. De er jo rett og slett magre og jeg har funnet fram noen bilder fra da vi var smÃ¥ og noen fra ungdomstiden. De var jo sÃ¥ tynne og jeg som hele tiden fikk høre at jeg var tjukk og feit, var overhodet ikke det. Jeg var kraftig, men det var ikke mye fett pÃ¥ kroppen min. Jeg drev med dans og spilte hÃ¥ndball, trente hver dag. I hodet mitt var jeg feit, det var jo det jeg fikk høre i hele oppveksten. Kjenner at jeg blir ganske forbannet nÃ¥r jeg skriver dette nÃ¥, men jeg vil bare dele min erfaring. Den er jo sÃ¥ lik det du skriver om. Da jeg passerte 20 Ã¥r, sÃ¥ skadet jeg meg stygt og mÃ¥tte slutte med idrett for noen Ã¥r. Det ble endel festing og uregelmessige mÃ¥ltider. Da begynte virkelig problemene med vekten min. I ettertid kan jeg si at den største feilen jeg da gjorde, var Ã¥ begynne pÃ¥ Grethe Roede kurs og dermed var karusellen igang. Jeg gikk ned masse kilo og etter en stund sÃ¥ var alle kiloene pÃ¥ igjen og gjerne noen flere. Har ikke holdt telling pÃ¥ hvor mange ganger jeg var gjennom denne runddansen. Et par Ã¥r før jeg fylte 40 Ã¥r, sÃ¥ fikk jeg nok. Jeg orket ikke mer og jeg veide mer enn jeg noen gang hadde gjort. Jeg startet pÃ¥ et kurs via sykehuset. Det handlet om livsstilendring, ikke slanking. De første gangene handlet det mye om vÃ¥r egen oppfatning av oss selv og andres oppfatning av oss overvektige. Jeg bl.a. kalte meg selv feit, men ble ganske sÃ¥ret nÃ¥r andre kalte meg feit. SÃ¥ ordet «feit» eksisterer egentlig ikke lenger i mitt sprÃ¥k. Ordet «slanking» hadde blitt sÃ¥ negativt for meg, at hele kroppen reagerte med avsky bare jeg hørte ordet. Psyken er utrolig viktig i denne perioden. Ikke rakk ned pÃ¥ deg selv og ikke la andre snakke negativt om ditt utseende.

    Jeg elsket sjokolade, ellers så hadde jeg ikke et så veldig usunt kosthold. Heller ikke spiste jeg enorme mengder, men jeg hadde ødelagt hele forbrenning med mine utallige slankekurer. Jeg hadde en jobb med mye stress, nattjobbing og hvor man hele tiden måtte ligge i forkant av utviklingen. Jeg spiste to måltider om dagen, fort og galt. Innimellom fylte jeg opp med sjokolade for å holde meg gående.

    Da jeg startet på kurset fikk jeg beskjed om å spise hver 3. time. Alarmen på mobilen var løsningen. Spiste stort sett ett knekkebrød med ost. Sjokolade tillot jeg meg selv å spise fremdeles.

    Idag er det omtrent 4 år siden jeg startet på kurset. Jeg går ikke lenger på noe kurs og jeg er normalvektig. Jeg har et normalt kosthold. Ikke teller jeg kalorier, men jeg forsøker å spise mer proteiner enn karbohydrater. Fanatisk passer jeg meg for ikke å bli. Sylslank vil jeg nok aldri bli, men det er heller ikke lenger noe mål for meg. Jeg har lagt om livsstilen fullstendig. Har byttet jobb og har det så utrolig mye bedre enn meg selv.

    Dette ble et veldig mye lenger innlegg enn jeg først hadde tenkt. Hvordan du beskriver din oppvekst og din kamp nå, traff meg så i hjertet.

    Når det gjelder Kari J sine utalelser til pressen, så har hun nok mye rett i det hun sier. Det jeg reagerte på var måten hun ordla seg på og hvordan hun satte alle overvektige i samme bås.

    Ønsker deg lykke til og hÃ¥per du har litt nytte av min lange avhandling… 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *