Det er sÃ¥ synd pÃ¥ meg…jeg er feit

Så fort en blogger som er overvektig skrive en kommentar mot utsagn ang. overvektig, hyler folk at vi skal slutte å syntes synd på oss selv.

Hvem har sagt at jeg syntes synd på meg selv? Ihvertfall ikke jeg.

Jeg kommenterer det som blir sagt fordi jeg er enig eller uenig, det betyr ikke at jeg syntes synd på meg selv.

Jeg syntes synd på meg selv da jeg ramlet ned trappen og fikk armen ut av ledd, brudd og må nå opereres, jeg syntes ikke synd på meg selv fordi jeg er overvektig.

Jeg trives ikke med det, og jobber med å få bukt på det, men jeg synets ikke synd på meg selv pga det.

Når folk hører ordet feit så tenker de automatisk folk som aldri beveger seg, sitter i sofaen hele dagen,  gasser seg med potetgull og sjokolade og syntes synd på seg selv.

Jeg er en «feit» kvinne som trener, sykler til og fra jobben og alle andre steder jeg skal hver dag, har en hund som holder meg aktiv og har en timeplan full av aktiviteter.

Jeg spiser lavkarbomat og holder meg unna både potetgull og sjokolade.

Jeg er feit, men jeg gjør noe med det.

Det er ikke synd på meg, og jeg har heller aldri sagt det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

17 Kommentarer

  1. Ønsker deg masse lykke til!
    Det er sÃ¥nne innstillinger som virker, motiverer og gir grobunn for «lyset i enden av tunnellen»!

    Hilsen en som ikke ER feit, men var det….

  2. You go girl!
    Du inspirerer meg!
    Tror mange overvektige idag er sinna på Kari J, har ikke lest hva hun har sagt, men håper og tror hun mener at alle kan ta tak i problemene sine uansett hva de er. Og at ingen er født overvektige eller med fedme..

  3. Du blogger mye nå om vekt/overvekt/lavkarbo m.m. og synes ikke synd på deg selv. Det er bra. Stå på, du kommer nok i mål etterhvert.
    Det jeg lurer på nå er hvordan situasjonen er på lavkarbo-fronten?
    Jeg viser til ditt innlegg her pÃ¥ bloggen den 25.aug. hvor du skriver at hvem som helst kan «kreve» oppdatering om situasjonen. Du er nÃ¥ inne i den 8.uken av de 17 før jul, og du skulle dokumentere hva du spiste og hvordan lavkarbomaten innvirket pÃ¥ vekta. Har ikke sett noen oppdatering siden 3. uke, sÃ¥ hvordan gÃ¥r det egentlig? Spiser du lavkarbo?

  4. Dessverre er det ikke mange som har din innstilling til dette. har vært innom noen nettsteder/blogger i dag, og som ventet jamrer de seg over hvor fæl Jaquesson er. I det store og hele er enhver antydning til selvkritikk fullstendig borte.
    Lykke til videre, Line!

  5. Det jeg hele tiden har syntes er værst, er at absolutt /alle/ rundt meg tror at siden jeg er feit, så er jeg skamfull over kroppen min, /hele/ tiden vil gå ned i vekt, syns synd på meg selv, og har ett forferdelig liv. Slik at de rundt meg /alltid/ vært. Til og med foreldrene mine da jeg var liten (og overvektig).

    Jeg skal si deg (ikke /du/ men det generelle «deg» som gjelder /alle/), at den ENESTE grunnen til at jeg har levd det sÃ¥kalte «grusomme» livet som feit med skyldsfølelse og slankekurer, er pga DERE!! Det er DERE som har ett problem med MEG, ikke JEG som har ett problem med meg selv! Det er pga DERE at jeg har levd et miserabelt liv! Dere skulle hatt bank alle sammen!

    Har det noen gang falt dere inn at kanskje det ikke er så ille å være overvektig? At kanskje det er pga dere selv at de som er overvektig ser på det som et problem? Det er /dere/ som fordømmer oss og sier at det er noe galt med oss! Det er /dere/ som har gjort det slik at overvektige ser på seg selv som syk og svak!

    Overalt hvor jeg er, sÃ¥ hører jeg om hvor «stygg» kroppen min er, at jeg mÃ¥ slanke meg for Ã¥ leve ett «verdig» liv. At jeg mÃ¥ spise sundt og trene, at jeg mÃ¥ gjøre ditt og datt fordi jeg visstnok lever et liv som er sÃ¥ forferdelig.

    Om folk bare kunne holde kjeft i stedet for Ã¥ tvinge sin livsstil over pÃ¥ meg. Jeg /vil/ ikke gÃ¥ ned i vekt. Men dere pÃ¥fører meg skyldsfølelse og skam bare fordi /dere/ mener at jeg mÃ¥ veie det samme som dere. Jeg er bare «stygg» fordi /dere/ sier at jeg er «stygg»!!! Jeg /liker/ Ã¥ ligge i sofaen Ã¥ se pÃ¥ TV. Jeg /liker/ Ã¥ spise god mat. Jeg /liker/ Ã¥ være overvektig! Om dere bare hadde holdt kjeft, sÃ¥ hadde livet mitt vært jævlig bra.

    Bare fordi jeg er feit, betyr ikke det at helsa har sviktet! Jeg har ingen problemer relatert med overvekta. Alt jeg har er noen psykiske problemer som jeg har fått fordi DERE ikke kan holde kjeft om hvor jævlig DERE syns jeg ser ut og hvor svak og lat DERE mener at jeg er!

    Som jeg sa tidligere: Dere skulle hatt bank hele gjengen!

  6. Ken hvorfor flytter ikke du og alle de feite folka som liker Ã¥ være feite til en øy et eller annet sted sÃ¥ kan dere lage deres eget samfunn og se hvor mye dere fÃ¥r produsert og fÃ¥r til uten import fra oss «vanlige folk» som skulle hatt bank. nei du burde skamme deg eneste grunn til at du er feit og liker Ã¥ være det er fordi vi lar deg fÃ¥ lov til Ã¥ være feit ved Ã¥ snylte pÃ¥ samfunnet og aksepterer deg for den du er isteden for Ã¥ kaste deg i en konsentrasjonsleir til du ikke er feit lenger.. det er en grunn til at overvekt har økt med 200% de siste Ã¥rene. og er det noen som skulle hat bank ken sÃ¥ er det deg din utakknemlige feite slask gÃ¥ og slask deg et annet sted og ikke plag normale mennesker. takk

  7. «Snylte pÃ¥ samfunnet»? Jeg har jobb og betaler skatt som alle andre her i landet. SÃ¥ hvorfor skal jeg flytte til en øy nÃ¥r jeg allerede bidrar masse til det samfunnet jeg allerede er i?

    Og siden når trenger jeg tillatelse fra noen til å være feit? Og siden /når/ startet folk og akseptere feite folk?? Dette blogginlegget ble skrevet FORDI folk ikke aksepterer feite folk!

    Som du selv sier, så burde jeg (og andre overvektige?) kastes i en konsentrasjonsleir for å bli /tvunget/ til å gå ned i en vekt som for meg er unormal. Er det aksept?

    Grunnen til økende overvekt kan man diskutere til man blir blå, så det gidder jeg ikke å gå inn på.

    Og selv om jeg kunne kommentert din siste, unødvendige, kommentar, så hopper jeg glatt over det da det bare beviser hva jeg sa i mitt tidligere innlegg.

  8. mÃ¥ si meg litt enig med mike, og du fikk meg til Ã¥ le, selv om jeg syns du var litt vel krass. Jeg tror ikke pÃ¥ at folk liker Ã¥ være feite. Jeg tror rett og slett ikke pÃ¥ det. Jeg tror bare det er en unnskyldning for Ã¥ slippe skyldfølelse og ansvar. Du kan like Ã¥ spise god mat, du kan like Ã¥ slappe av og se tv, det gjør alle, men kom ikke Ã¥ si at du liker Ã¥ være feit. For all del, jeg sier ikke at alle som er litt tyngre enn det som er «idealvekten» har psykiske problemer eller er ulykkelige. Bloggskriver er et godt eksempel pÃ¥ dette og virker som en sunn, aktiv og lykkelig person. Men det er ingen logisk grunn til Ã¥ heller ville være overvektig enn normalvektig. Du to hakk over her, dersom du hadde fÃ¥tt et valg mellom Ã¥ være «normalvektig» eller Ã¥ ha masse overflødig fett pÃ¥ kroppen, hvorfor i alle dager ville du heller valgt det siste? hva er fordelene med det? spør hvem som helst som har vært overvektig og har slanket seg om de ikke føler seg bedre nÃ¥r de overflødige kiloene er borte..

  9. Tja… Jeg vet ikke jeg… Akkurat /nÃ¥/, om jeg hadde kunnet velge, ville jeg nok valgt Ã¥ beholde vekta jeg har. NÃ¥ er det jo ikke sÃ¥nn at jeg veier 200 KG eller noe. Har vel kanskje 20 KG mere enn «idealvekten».

    Opp gjennom Ã¥ra, sÃ¥ har jeg nok prøvd det som er av slankekurer. Men grunnen til det er fordi jeg har alltid blitt aggresivt «angrepet» med om hvor «unormal» jeg er fordi jeg er feit. Det startet jo allerede da jeg var liten med at foreldrene mine sa jeg var for feit. SÃ¥ var det mobbing pÃ¥ barne/ungdomsskole, sÃ¥ blader/tv/media generelt pÃ¥ VGS. Og sÃ¥ da jeg startet Ã¥ jobbe… /Hele/ livet blir overvektige fortalt hvor ille livet deres er. Man blir med andre ord lært opp til at man skal føle seg som en taper om man er overvektig.

    Om fordeler med å overvekt, så er det nok ikke mange. Men det har noe med å trives med seg selv og hvem man er. Overvektige generelt, trives ikke med seg selv fordi de /alltid/ blir minnet på for et elendig liv de visstnok lever.

    Det er som med mobbing pÃ¥ skolen. Man føler ikke at det er noe galt med seg selv før mobben sier at det er noe galt med deg. Og til slutt sÃ¥ blir det sÃ¥nn. «Jeg er unormal fordi de andre sier at jeg er unormal».

  10. nÃ¥ vet ikke jeg i hvor stor grad folk har sagt direkte til deg «du er feit» og «du er unormal» eller om du i støre grad FØLER at det er det folk mener. Jeg personlig har ikke noe imot overvektige folk, og behandler folk etter som de behandler meg. Og jeg er helt enig i at folk kan være lykkelige og trives med seg selv, selv om de er overvektige! Men jeg kan ikke helt skjønne hvorfor du heller vil være 20kg over idealvekten enn Ã¥ ikke være det. Da hadde du jo bare trivdes enda mer med deg selv:)

  11. Vel, som du ser i kommentaren lengre opp, «ikke plag normale mennesker», sÃ¥ skal man som sagt ikke se langt for Ã¥ finne kommentarer om at man er unormal. Og det er ikke den eneste gangen jeg kommer over kommentarer som det. De florerer pÃ¥ internett og media generelt. Folk som sier at jeg er feit er det nok ikke mange av, fordi det er «politisk ukorrekt» for voksne Ã¥ bruke det ordet. Men før det ble ett «tabu» ord, sÃ¥ var «feit» ordet alle brukte (NÃ¥ heter det «overvektig»). Bortsett fra «finere mennesker», som sa «tykk» og «lubben».

    Om hvorfor jeg ville velge Ã¥ beholde overvekten? Hmm… Vel, kan jo gi ett eksempel i en annen form. Jeg har ett fødselsmerke i panna som glatt kunne blitt fjernet med plastisk operasjon, men jeg liker det merket mitt. Jeg har ikke lyst til Ã¥ fjerne det. Det er lissom en del av meg, og jeg ville savnet det om den plutselig var borte. Joda, jeg fÃ¥r kommentarer om det, men for meg er det mere som om hvis noen hadde kommentert at hÃ¥nda mi ser rar ut (noe den ikke gjør, det er bare ett eksempel), sÃ¥ jeg burde fjernet den. Jeg /kunne/ gjort som de sa, men da ville jo hÃ¥nda mi vært borte… Jeg /liker/ hÃ¥nda mi. Akkurat som den er. Akkurat som med fødselsmerket mitt. Akkurat som med overvekten min.

    Og som sagt, /jeg/ har ikke noe problem med min overvekt, men overalt blir det sagt at jeg må ned i vekt for å få ett bedre liv. Er det rart at overvektige ender opp med å føle seg som dødssyke individer?

  12. du sier at du ikke har noe problem med overvekten din, men at det er alle andre som har det. men det høres jo ikke sÃ¥nn ut i det hele tatt. Virker som du har det ganske kjipt. Dersom du ikke hadde hatt problem med det sÃ¥ hadde du ikke brydd deg om hva andre mente eller hva som stod pÃ¥ internett. og det blir jo litt sÃ¥nn «jeg føler meg som et dødssykt individ, men jeg vil fortsette Ã¥ gjøre det for det er det som kjennetegner meg»? jeg syns det blir litt feil. Og det blir ikke rett Ã¥ sammenligne med Ã¥ miste en hÃ¥nd, for den trenger vi og bruker til utallige ting hele dagen. Et fødselsmerke «trenger» vi ikke, men det er ikke til ulempe heller, ihvertfall ikke fysisk. Mens øverflødig fett er jo bare til ulempe, bÃ¥de fysisk og psykisk.

  13. Jeg tenker ikke så mye på meg når jeg leser de tinga på internett og rundt omkring. Det er mere det at jeg husker hvordan min oppvekst var, og jeg vet at andre vokser opp på /helt/ samme måte i dag. Man /bør/ bry seg når man vet andre har det vondt. Om ingen brydde seg om noe bare fordi de ikke er i samme situasjon, så ville verden vært et forferdelig sted. Ja, jeg plages ikke av min egen overvekt, men andre plages av /sin/. Og de plages av den pga det kostante fokuset på det uansett hvor man er.

    Og ja, mitt eksempel var nok ikke det beste, men poenget var at folk ville trivdes mere med seg selv om ikke andre hele tiden fortalte de hvordan man skal se ut. Om folk lot være Ã¥ se ned pÃ¥ andre fordi de er «anderledes», sÃ¥ ville de ikke følt seg anderledes.

    Jeg tror ikke fedme er noen sykdom eller «gen feil». Men jeg skjønner godt hvorfor overvektige gÃ¥r /enda/ mere opp i vekt, og stadig flere blir Ã¥ regne som overvektige. Hva annet kan man forvente nÃ¥r folk blir lært opp fra man er babyer, til at man er «unormal» hvis man skiller seg ut fra «normalen»? (ikke fokuser pÃ¥ orda jeg bruker her) Til og med «normale» har samme oppfatningen. Det er derfor mange av dem selv sier at andre er unormale. Der er /ogsÃ¥/ lært opp til at man er «unormal» om man skiller seg ut fra «normalen». Problemet er ogsÃ¥ det at «unormal» er et negativt ladet ord. Og det er samtidig et /kraftig/ negativt ord. Mange «unormale» mennesker tar livet sitt fordi de hele tiden blir fortalt at de er annerledes.

    Mange mennesker trenger ikke gÃ¥ ned i vekt selv om de er overvektige (meg, f.eks). Men det er blitt sÃ¥nn at du skal skamme deg om du er overvektig. Du /skal/ ikke være overvektig i dagens sammfunn. Er du overvektig sÃ¥ er det total krise og du trenger profesjonell hjelp for Ã¥ bli «normal» (f.ex operasjoner eller «ernerings eksperter»).

    Fokuset i dag ligger pÃ¥ helt feil omrÃ¥det. Det trengs en holdnings-endring bÃ¥de hos overvektige OG «normal» vektige. Fedmeoperasjoner er bare en dyr og lettvint løsning pÃ¥ noe samfunnet selv har lagt opp til. Skal man fÃ¥ ett bedre sammfunn, sÃ¥ mÃ¥ man fjerne Ã¥rsaken til at folk har det sÃ¥ dÃ¥rlig. Og nei, jeg mener ikke at man skal fjerne mat man legger pÃ¥ seg av. Det ville ogsÃ¥ bare vært en lettvint og dÃ¥rlig løsning.

    Men man er nødt til Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ forstÃ¥ at man er ikke unormal bare fordi man veier «noen kilo for mye». Det starter alltid der. Man veier litt for mye og fÃ¥r panikk fordi man plutselig ikke er innenfor normalen lengre og man vil ikke bli sett pÃ¥ som «unormal». Og sÃ¥ begynner sirklen. Opp i vekt, ned i vekt. Opp i vekt, ned i vekt.

    Jeg kan ikke si at jeg vet hva løsningen er. Men jeg tror det at man må starte ved roten. Barn bør vite at man er ikke unormal bare fordi man ikker er som alle andre. Dagens samfunn plages av, tror jeg, dårlig mat.

    En person pÃ¥ ett slankekurs opplegg kalt «Libra», sa til meg at «I gamle dager, sÃ¥ mÃ¥tte barn lære hva som var giftig og ikke giftig av mat ute i naturen sÃ¥ tidlig som mulig (sÃ¥ de ikke knasket i seg fluesopp sikkert). I dag er naturen «butikken», men barn lærer ikke hva som er giftig eller ikke. De bare spiser det som er godt.»

    Mange lærer senere i livet hva som er «god og dÃ¥rlig mat», men ikke alle lærer det. Eller rettere sagt, de lærer teorien, men de klarer seg ikke sÃ¥ godt i praksis. Og her kommer det jo inn det om at man kunne fjærnet all dÃ¥rlig mat, men det er helt sikkert ikke løsningen. Joda, det ville hjulpet, men det ville jo ogsÃ¥ «konsentrasjonsleir» ideen over. Men hvem vil vel at samfunnet skal være sÃ¥nn?

    Er det forresten sant at barn ikke lenger har heimkunnskap i skolen? Jeg lærte jo masse om kosthold der! Jeg tror det er defor jeg ikke veier 200 kg i dag.

    NÃ¥ mÃ¥ jeg dessverre dra bort fra PC’en for en stund, men takk for samtalen 🙂 Alltid hyggelig Ã¥ prate med sÃ¥nne som deg^^,

  14. Lurven, du ahr helt rett, det har vært dårlig med oppdatering på den fronten. Det skal komme på fredag. Det vil da bli uke 7 av 17, ikke 8, da det er 10 uker til jul på fredag. Men skal komme med en oppdatering.

  15. Man velger ikke å være feit folkens!
    Det er ikke alle som er velsignet med en syk forbrenning, og mange overvektige trener, vi går ikke hjem og deper på grunn av hvordan vi ser ut, vi depper på grunn av hvordan folk reagerer og slenger dritt bak ryggen vår. Hvordan klarer dere å se dere i speilet og rettferdiggjøre deres handlinger hver morgen? Jeg mener, å snakke slik til folk fordi de ikke er som dere? Hvordan kan dere legge skylden på de som er annerledes, de få som tør å skille seg ut. Jeg er glad jeg slipper å stå opp hver morgen og måtte se meg i speilet og si; jeg er en drittsekk, og det gjør meg perfekt. Det ligger mye i ordene å kreve at ale skal være A4, og verden hadde vert faen så kjedelig uten alle som ikke er helt normale. Min sluttstrek er at jeg synes synd på de som er så forutintatte, og jeg råder de til å snakke før de åpner kjeften, for selv om overvektige i deres syn ikke er noe vakkert å se på, så har de ikke peiling på hva de snakker om.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *