Ã… hjelpe et medmenneske

Det er skremmende å se hvor lett folk snur på hodet, går over gaten, ignorere et medmenneske i nød. Hvor lett folk tenker at det ikke angår dem.

Tirsdag da jeg var ute og gikk med Odin på kvelden så gikk jeg først forbi en bukse som lå pent brettet i veikanten. Litt lenger nede ser jeg et par sko som står pent oppstilt ved siden av en trapp.

Vi går videre og ser til slutt eieren av klærne. En eldre herremann kun iført en skjorte, undertøy og sokker. Han har en bandasje på armen, et sår i hodet og virker forvirret. Ved første øyekast kunne han virke full. Odin reagerer veldig på fulle mennesker, men reagerte ikke på han, så jeg tok utgangspunktet i at han ikke var full.

Jeg sier forsiktig til han at buksen hans og skoene står litt opp i veien. Han sier takk og beveger seg opp mot dem. I løpet av denne tiden har flere gått forbi og bare stirret eller ignorert mannen.

Der jeg bor er det et eldrehjem og et sykehjem og jeg beveger meg mot det med en gang for å høre om de mangler en pasient. Heldigvis kommer og en nabo av meg som hjelper.

Hjemmene manglet ingen, så vi går tilbake til mannen for å se hvordan det går.

Buksen og skoene er tydeligvis glemt, for han har gått i andre retning. Ingen andre har forsøkt å ta kontakt med han eller hjelpe han mens vi var og snakket med hjemmene.

Naboen prater med han og han sier han har gått seg vill. Han leter etter hjemmet sitt. Han vet klart og tydelig gaten det ligger i, fulle navnet sitt, når han er født etc.

Vi får han til å bli med å finne skoene og buksen sin, samtidig ringer vi redningstjenesten som skal sende noen. Vi ser og nå at han har et sykehusbånd på armen.

Vi står og venter sammen med han til de kommer. Han prater, er hyggelig. Odin hilser villig og legger seg og ned ved siden av han, da han sitter på bakken etter å ha mistet balansen da han skulle ta på seg buksen. Dyr kjenner mennesker, det har jeg merket på Odin flere ganger.

Mannen er klar om hva han vil, han merker med en gang når jeg snakker svensk til naboen og kan fortelle at der har han vært på ferie. Han er klar, men forvirret om hvor han er.

Politiet kommer for å hjelpe. Både de og mannen takker for hjelpen.

Jeg håper det har gått bra med mannen og han fant det han lette etter. Det får jeg nok aldri vite. Men jeg gjorde ihvertfall mitt for å hjelpe han.

Det som skremmer meg er hvor lett folk bare gikk forbi, hvor lett de ignorerte at det var et menneske i nød. Mannen var ikke full, ikke skitten, ikke full av blod, ikke skremmende, men tydelig i nød. Folk stirret og pekte, ignorerte og gikk omvei. Ingen prøvde å hjelpe.

Er det virkelig et slik samfunn vi lever i i dag? Hva med den dagen du selv trenger hjelp?

Skremmende!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

En Kommentar

  1. veldig skremmendes.. har selv opplevd at folk bare har gÃ¥tt forbi.. Selv prøver jeg Ã¥ hjelpe sÃ¥ godt jeg kan, og har gjort det flere ganger.. FÃ¥r en trist følelse innvendig over at folk er sÃ¥ «ignorante» til tider.. Er det virkelig et sÃ¥nt samfunn vi vil ha??

    Flott at du hjalp til!:) All kudos for den:D

    Og sÃ¥ vil jeg takke deg for bloggen din, og all inspirasjon du gir! 🙂 jeg har blitt inspirert av dine oppskrifter og har til og med prøvd 1-2 av dem;)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *