For en følelse

Når disse 4 kommer i mål, vet jeg akkurat hvordan de føler det.

Den følelsen av å mestre, å nå et mål man har satt seg, å klare noe som mange ikke trodde du kom til å klare, noe som folk i din vektklasse normalt sett ikke legger ut på.

Jeg savner den følelsen.

26 Oktober 2008 løp jeg i mål i Luzern i Sveits, etter å ha løpt 21.1km. Jeg veide 95kg, garantert en av de største som var med i løpet. Jeg var ikke sist i mål av de som løp halvmaraton, og det at flere som løp maraton hadde løpt forbi meg gjorde heller ingenting. Jeg hadde klart det, for egen maskin, og under tiden jeg hadde satt som mål.

Målet var under 3 timer. Jeg kom inn på 2.43. Stoltere kunne jeg ikke vært.

For jeg hadde klart det. Jeg hadde klart det jeg hadde trent til, det jeg hadde satt meg som mål, det jeg sa jeg skulle gjennomføre.

En fantastisk opplevelse

Jeg var så utrolig glad, jeg hadde mest lyst å sette meg ned å grine, så stolt var jeg. Hadde jeg satt meg ned hadde jeg aldri kommet opp igjen, jeg skal love deg jeg var stiv.

Og selv om jeg lå strakt ut dagen etter, alt verket, det var verdt det. Den følelsen var bare så utrolig at man vil føle den igjen og igjen.

Det har dessverre ikke blitt noe mer av den følelsen for meg, ihvertfall ikke enda. Med dårlig knær og løpeforbud, har det ikke blitt noe mer løping på meg.

Jeg har lovet meg selv at om knærne holder, så skal jeg løpe et helt maraton en gang. Det er det store målet. Bare for å få den følelsen igjen.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *