En liten knekk

Lørdag var en tung dag, en veldig tung dag. Jeg vil nok kalle det en psykisk knekk.

Dette er noe som har bygget seg opp over de siste ukene. For 6 uker siden fikk jeg enorme smerter i ryggen/hofta og det ble bare verre og verre. Jeg var hos lege og fikk sprøyter, fikk piller og var hos kiropraktor. Det lindret litt av smerten, men ikke alt, og etter et par dager økte smerten igjen.

Jeg var hos ny runde med lege, sprøyter og kiropraktor, med samme resultat.

Så på lørdag, etter 6 uker med konstant smerter i ryggen/hofta brøt jeg sammen.

Jeg hadde hatt enorme smerter hele dagen, ikke noe funket. Jeg måtte ringe naboen for å få henne til å gå tur med bikkja og jeg lå på sofaen og prøvde å slappe av. Det begynte å bli mørkt og jeg prøvde å komme meg opp for å skru på lyset.

Jeg klarte det ikke.

Jeg lå der, helt alene, i mørket og verden bare raste sammen.

Jeg fikk tak i en av mine beste venninner i Norge og hun fikk alt sammen. Hun fikk meg og til å se forskjellige ting, ikke minst det at jeg må spørre om hjelp. Ikke bare til å gå tur med hunden, men og til andre ting jeg trenger.

Leiligheten ser ikke ut fordi jeg har ikke orket å gjøre noe, alt er vondt og da er det lettere å la ting ligge. Når jeg går rundt og later som alt er i orden så er det ingen som oppdager at jeg trenger hjelp, og at jeg må begynne å spørre. Jeg klarer ikke alt selv. Det er ikke et nederlag å spørre om hjelp en gang iblant.

Det at jeg har gått og hatt konstant vondt har og gjort at jeg har latt maten skli ut, veldig ut. Jeg klarer en eller 2 dager hvor jeg spiser bra, og så sklir det ut igjen. Det å stå og lage mat gjør vondt, det å ta oppvasken gjør vondt, så da ler jeg det skli ut, og det er lettere å kjøpe noe ferdig på butikken.

Nå etter jul har jeg gått opp minst 10kg. Er ganske sikker på at de siste 5 har kommet over de siste 6 ukene. Jeg unngår å gå på vekten fordi jeg vet at tallet jeg ser deprimerer meg.

Jeg kommer ikke i gang med det jeg vil. Og jeg har mest lyst å skippe turen til Norge i sommer fordi jeg vet jeg er større enn det jeg var i julen og vil ikke at venner og familie skal se meg.

Det siste her er ikke bare over de siste 6 ukene, men de ukene har ikke hjulpet og har gjort at problemet har blitt verre.

Jeg putter opp en fasade, men innerst inne så funker det ikke.

Mitt første mål fremover er å bli smertefri. Smertefri så jeg kan bevege meg og gjøre det jeg har lyst til. Smertefri så jeg kan gjøre noe i det hele tatt.

SÃ¥ kommer maten og alt det andre.

Lørdags kveld var jeg noen timer hos min fantastiske nabo, bare det å ikke være alene. Humøret var betydelig bedre. Og nå, etter nesten 3 dager hvor jeg har ligget rett ut nesten hele tiden, er både ryggen og humøret betydelig bedre. Men det skal ikke mye til før ryggen er i ulage igjen. Et feil steg, sitte mer enn 5min, stå stille.

I morgen skal jeg til legen med en gang de åpner samt ringe kiropraktor når han åpner. Jeg håper jeg i løpet av uka blir bedre, får litt orden på leiligheten og kommer igang med maten.

Ble langt og uorganisert dette her, men jeg fikk luftet tankene. Nå håper jeg ting går rette veien.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

10 Kommentarer

  1. Uff… Vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Men følte bare at du trengte en STOOOR KLEM! 🙂

  2. Kjære kjære deg Line…..

    Som jeg føler med deg!!

    PS: som en takk for en gave jeg fikk av deg, skal du få en av meg, hvis du vil. Sjekk e-posten.

    Og du, 10 kilo mer, eller ikke, klart du skal komme til Norge i sommer. Gleder meg jo til å hilse på deg!!!!
    Jeg driter i dine kilo, og det bør familie og venner også gjøre, hvis de er noe å samle på!

  3. Kjære Line.
    Kjære Line.

    Sender bare en kjempeklem nedover!

  4. Kjenner meg så godt igjen i tanken om å droppe å reise hjem, men jammen skal vi ikke la tanken slå rot! Sender en dose med gode gode tanke og en god klem til deg!
    Oppdaget bloggen din via LenaBeatrice sin blogg. Dere er noen superflotte damer!

  5. Innom med en stor oppmuntringsklem!! Håper virkelig du kan få orden på ryggen din, sånn at du kan fungere igjen. Har selv ryggproblemer (til og fra), og vet hvor invalidiserende det kan være.

    God bedring!!

  6. Tusen takk alle sammen. Det betyr så utrolig mye den støtten jeg får her av dere.

    Ida, en stor klem gjør godt.

    Lena, det er nok mer meg selv som tenker slik, ikke dem. Og jeg gleder meg til å treffe deg i sommer jeg og.

    Tusen takk Siv.

    Elin, tusen takk.

  7. HÃ¥per du kommer deg fort over denne kneika, og at du blir fort frisk.
    Har ofte hatt den følelsen at jeg ikke vil treffe venner og familie (familien min bor i Nord-Norge så ser dem veldig sjelden) fordi jeg har gått opp i vekt.
    Har det sånn enda.
    Tror det er viktig å drite i vekta og bare være seg selv. Man er den man er med noen kilo ekstra eller ikke. Er helt sikker på at vennene dine og familien din i Norge setter pris på besøk av deg uansett!

    HÃ¥per alt ordner seg for deg!

    Stor trøste klem!

  8. Kjenner meg litt igjen i den at ein føler seg feit og ikkje vil til Norge, for dÃ¥ ser folk at ein har «feila». Men eg trur bÃ¥de du og eg veit innerst inne at det berre noko VI føler, og ikkje som andre tenker!
    Det er lov Ã¥ be om hjelp! Vi skal ikkje drepe oss sjølve med vÃ¥r eiga stoltheit! (veit det er vanskeleg…)
    Synes du er tøff, og håper at ryggen din snart kjem seg.
    Sender ein virtuell klem frÃ¥ litt lenger nord pÃ¥ kontinentet. 😉

  9. Tusen takk Tropico, og du har så rett. Nå skal jeg bare jobbe med å få helsa i orden. Stor klem til deg og.

    Tusen takk Furine. Og du har helt rett.

  10. Jeg oppdaget akkurat bloggen din, ogsÃ¥ via Lena Beatrice. SÃ¥ fantastisk at du tør Ã¥ dele bÃ¥de medgang og motgang med oss! Det var bare noe jeg kom pÃ¥ da jeg leste at du ikke ville til Norge fordi du hadde gÃ¥tt opp. Min erfaring er: Familie og venner legger overhodet ikke merke til hvordan du ser ut fra gang til gang, med mindre du har lagt pÃ¥ deg eller tatt av 30 kilo, da er det nok litt fare for at de ser det. Hvis jeg sier til noen at jeg har gÃ¥tt ned litt nÃ¥ i forhold til julen, fÃ¥r jeg til svar at «sÃ¥ fint, men hvordan var det du sÃ¥ ut i julen da? jeg husker ikke helt…, husker bare du var sÃ¥ fin i den røde kjolen, jeg!» Folk er dine venner for det DU er, ikke for hvordan du ser ut. (ok, familie er nÃ¥ familie da…!) og nÃ¥r man har kjent noen over en lang tid, sÃ¥ slutter man faktisk Ã¥ legge sÃ¥ mye merke til hvordan en ser ut. Det er ikke ment som en unnskyldning for at man ikke burde gÃ¥ ned i vekt, men vil bare frem til at det faktisk er viktige ting med DEG som er viktig for din familie og dine venner. Og det er IKKE vekten din. Du skal gÃ¥ ned i vekt for din egen skyld, for at du skal føle deg bedre i kroppen og slippe Ã¥ være deprimert pÃ¥ grunn av vekt, men ikke fordi dine venner og familie skal synes du er penere, de liker deg ikke bedre av den grunn. De liker deg ikke mindre heller. HÃ¥per du skjønner hva jeg mener! NÃ¥ fremover skal du kun konsentere deg om ryggen din, jeg er sikker pÃ¥ at dine venner og din familie er MYE mer opptatt av at den skal bli bra, enn av at du skal gÃ¥ ned X antall kilo før du kommer hjem.

    Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *