Jeg, en bindge spiser

Å være en bindge spiser betyr at jeg er en overspiser/tvangsspiser.  Jeg er og en tvangsspiser uten renselse, som betyr at jeg ikke kvitter meg med maten etter at jeg har spist den, jeg kaster den ikke opp igjen.

Det at jeg er en overspiser er det ikke mange som vet, ihvertfall ikke før jeg skriver om det her. Nå tørr jeg endelig å skrive om det, fordi jeg føler at jeg har litt mer kontroll på situasjonen. Fullt under kontroll er den ikke, men den er håndterbar.

Da jeg var på mitt verste hadde jeg episoder nesten hver eneste uke, og de varte i et par dager hver gang. Alt som stod i hodet på meg var mat. Og skammen over å spise så mye mat.

For at ingen skulle oppdager hvor mye jeg spiste så var jeg i 2-3 forskjellige butikker og handlet mat hver gang. Jeg passet og på at jeg ikke var i samme butikk 2 dager på rad. Folk kunne jo oppdager hvor mye mat jeg spiste. Det gjorde at jeg dro ganske langt hjemmefra for å handle mat. Tenk om noen oppdaget meg.

Maten var stort sett godis, kaker, pasta, pizza, ja alt jeg ikke spiser mye av nå lenger.

Jeg har aldri fått diagnosen overspiser/tvangsspiser, men har lest nok om det til å forstå at det er det jeg har/er. Det er overhodet ikke noe jeg har lyst å ta opp med min lege og så lenge jeg holder meg til lavkarbo så har jeg det ganske bra under kontroll.

Som nevnt hadde jeg hendelser så og si hver uke, med 2-3 dager hver gang. Nå er jeg nede i 1 gang kanskje annenhver mnd. Det er takket være lavkarbo at jeg har klart det. Jeg har 2 typer episoder. Ene hvor det er bare snakk om et måltid, andre hvor det er snakk om hele dager. De er de verste.

Den siste uka har jeg hatt et enormt med stress på jobben, og det, sammen med et par andre ting, har ført til at jeg har hatt en ny episode med tvangsspising. Og derfor jeg skriver om det. Setter ord på.

Den enorme mengden med mat jeg spiser er utrolig. Jeg forstår ikke hvordan jeg får det til. Etterpå er jeg selvfølgelig stappmett og dårlig, men det hindrer meg ikke å gjøre det igjen.

Nå har jeg 4 dager fri etter i dag. Jeg skal bruke de på å stresse ned og få maten under kontroll igjen. Komme meg ordentlig inn i lavkarbo igjen.

Noen som kjenner seg igjen?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

6 Kommentarer

  1. hei Line!
    Ja jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver og tror jeg vet hvordan det føles. Jeg begynte Ã¥ «leke» meg med bulimi tanker og oppkast for Ã¥ kunne spise sÃ¥ mye jeg ville i en periode. Heldigvis vÃ¥knet jeg en dag og sluttet med begge deler av meg selv. For min del hjelper lavkarboen veldig, Ã¥ jeg har mistet «behovet» eller sugen om du vil…
    Lykke til videre;)

  2. Kjenner meg igjen ja, jeg kaster heller ikke opp, men spiser i perioder masse og sitter igjen med ganske dårlig følelse/form etterpå..

    Jeg prøver meg ogsÃ¥ pÃ¥ lavkarbo 🙂

    Lykke til videre 🙂 jeg titter innom igjen 🙂

  3. Jeg kjenner meg ikke helt igjen, men jeg har hatt episoder der jeg kan ha spist godteri/mat bak ryggen til min samboer for jeg ville ikke at han skulle se det, og fått skamfølelse etterpå. Så prøver jeg så godt jeg kan å glemme det etterpå, så jeg skal føle meg bedre. Men det har jeg faktisk ikke følt denne uken jeg har gått på lavkarbo. Så jeg håper dette bare går bra videre:D Og lykke til Line, det her klarer du!

  4. Tusen takk. Jeg skal klare det, og gir ikke opp. Det hjelper å få luftet det litt her.

  5. Jeg kjenner meg veldig igjen. Har slitt med dette lenge. Føler som deg at jeg har mer kontroll på det nå, og det er deilig.
    Ingen verre følelse enn å overspise og så føle seg kvalm og dårlig etterpå, med en samvittighet som er så svart som natten.

    Dette kan vi kontrollere Line! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *