Standhaftighet er mitt navn

Jeg skrev tidligere i dette innlegget om det å spise i selskaper og lignende situasjoner. Hvordan folk dytter maten på deg og spør og graver når man sier nei.

I dag var det nok en slik situasjon på jobben. Det var avslutting for en som går ut i svangerskapspermisjon (noe de gjør 2mnd før termin her i Østerrike). Det var selvfølgelig masse kaker og annet godt der, og det luktet godt.

Jeg hadde bestemt meg før jeg gikk inn at jeg skulle ta et lite stykke og pille på det. Da jeg gikk til rommet så begynte jeg å tenke. Hvorfor må jeg ta et stykke? Folk må respektere at nei er et nei.

Så da folk begynte å spise, spurte meg her og der om jeg skulle ha, så sa jeg nei. Jeg brukte og at jeg får vondt i magen/allergi unnskyldningen, og etter det slapp jeg flere spm.

Kakene så gode ut, men jeg holdt meg unna. Det hadde vært veldig lett å gi etter. Veldig lett.

Skal det være et stykke?
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *