Bare en liten bit

Du har sikkert sagt den til deg selv mange ganger. En liten bit skader vel ikke. Og er du flink, så tar du ikke den lille biten.

Så begynner du å høre den fra andre. Du er ute med venner, du prøver ditt sterkeste å være flink, mens dine venner sier at en bit skader jo ikke. Og har du sagt det til deg selv, og så hører det fra andre så er det lettere å falle for fristelsen.

Her på jobben er det alltid en eller annen som har bursdag. Og da har de alltid med seg noe, og det skal feires. Alt fra bare kaker, til ordentlig mat og.

Man møter opp og ønsker bursdagsbarnet gratulere med dagen. De tilbyr deg hva de har og servere og du sier høflig nei takk. De spør om du er sikker, og du sier at joda, du er sikker.

De lar deg være i et par min før de begynner igjen, og da ikke bare bursdagsbarnet, men andre og. Jeg må jo smake, bare en liten bit. Nytter ikke å si at du nettopp har spist, en liten bit har man jo alltid plass til.

Om man fortsetter å insistere på at man ikke har lyst på det de tilbyr, så ser man at de virker nesten fornærmet og såret. Som om de tror at du mener det ikke er godt nok.

Så i dag da 2 bursdagsbarn stod og tilbød meg både det ene og det andre, ja da tok jeg en liten bit, holdt den i servietten og småplukket på den. Etter en kort stund måtte jeg tilbake og jobbe, og servietten med mesteparten av kakestykket gikk i søpla i en annen etg.

Er ikke alltid det er mulig, og mange ganger er det at man vil ikke forklare hvorfor man ikke vil spise det de tilbyr og at du nettopp har spist ikke holder, ja da tar du ene stykke for fredens skyld. Man blir lei av Ã¥ stÃ¥ der Ã¥ «krangle» om det samme om og om igjen.

Opplevd det samme?
Noen tips på hvordan det kan håndteres slik at ingen blir såret og du kan gå derifra uten å ha tatt innabords en hel haug med karbs?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *