Egentlig bare et par bilder av Odin som er ute og leker med noen venner.
Odin som nyter finværet vi har om dagen.
Egentlig bare et par bilder av Odin som er ute og leker med noen venner.
Odin som nyter finværet vi har om dagen.
Siden fredag var en inneklemt dag, eller vindudag som det kalles her i Østerrike, valgte jeg å ta den fri. Og med en dag fri, hvor alt er åpent, valgte jeg å bruke dagen på en sykkeltur utenfor Wien. Nærmere bestemt Kritzendorf og butikken Textil-Müller.
Kritzendorf ligger ca 2mil utenfor Wien, og det er flott sykkelvei hele veien dit. Flott vær, og med et mål i sikte, perfekt tur.
Textil-Müller er en alt mulig butikk i 1etg, og stoff galor i 2. etg. Her fant jeg masse flotte stoffer til kjempe priser, samt litt andre småting til en billig penge.
Fredagens fangst. Fant til og med sløyfebånd i Norges farge, som jeg selvfølgelig måtte ha. Hva jeg skal bruke alt, vet jeg ikke enda, men noe blir det sikkert.
Det er deilig med ekstra fridager innimellom, og de må selvfølgelig nytes fullt ut.
I går dro Anne, Tina, Anna, Odin og jeg og grillet på Donauinsel. Det er ikke så alt for langt hjemmefra, og med alle pakkenellikene festet på sykkelen og Odin festet på styre går det fort å komme seg «utenfor byen».
Der vi sattes oss til hadde vi utsikt til en Three wakeboard lift, og ble underholdt av både de som hadde masse ferdigheter og de med ikke fult så mange (les tryna).
Odin fant seg og noen nye venner da selskapet han hadde tydeligvis ikke var bra nok for han.
Denne gjengen satt ca 5m unna og hadde ikke noe imot besøk fra Odin.
Med grilling på programmet, 26 grader og sol, kunne man ikke annet enn å nyte dagen.
Det skal bli mange dager med grilling utover, det er helt sikkert.
Etter å ha tittet innom Fra tjukk til smukk innså jeg at jeg kunne jo spørre dere om deres mening (om mitt dilemma, ikke hennes, dog det samme som mitt. Dere må gjerne si noe om hennes og, men kanskje greit å gjøre det hos henne).
Etter siste operasjon er det nå på tide å begynne å trene styrke ordentlig igjen. Jeg har vært uten medlemskap siden før jul, men det er nå på tide å tegne nytt.
Frem til mandag hadde jeg et 2 ukers gratis prøve medlemskap på et sted som heter FitInn, en kjede som har mange senter her i Wien, bra åpningstider, og ikke minst billig. Det nærmeste for meg ligger ca 15min med sykkel unna.
Der jeg har trent før heter Eurogym, der har jeg Stephan (treneren min), de ligger 5min unna til fots, ikke fult så bra åpningstider, og er nesten om ikke dobbelt så dyrt.
Nå er det veldig greit å sykle, men jeg vet at når høsten kommer, jeg må ta bussen i ruskevær, det tar plutselig over en halv time hver vei hjem, da kan dørstokkmila bli lang.
Jeg tror jeg faller på Eurogym, men er og fristet til FitInn. Både Anne og Tina trener der nå, dog forskjellige steder, men det er jo gøy å kunne trene sammen med noen av og til.
Hva mener dere?
Jeg har sydd litt før, men nå har sansen for å sy tatt seg opp igjen.
På mandag skal jeg faktisk på et kurs for å lære å sy kjole, noe jeg gleder meg veldig til. Jeg har øvd litt den siste tiden, og så langt har det blitt et par putetrekk med overlapp,
en t-skjorte kjole, hvor jeg har klippet av en t-skjorte og sydde på stoff til å lage kjole
og et skjørt med stikk i livet.
Skjørtet ble laget i går kveld og det jeg er mest fornøyd med så langt. Det er utrolig morsomt å så, ikke minst klær til meg selv.
Er det noen av dere der ute som syr? Hva syr dere?
Jeg er fremdeles veldig nybegynner og har masse å lære, men det er utrolig gøy.
Etterhvert så begynner man å lurer på om det er noe i vannet, for er det ikke meg så er det Odin.
Forrige uke da Odin og jeg var ute og lekte i bakgården, hylte han plutselig da han jaget en ball. Jeg sjekket poter, men der var ingenting, men han haltet på høyre bakben. Jeg kunne bøye det, men ikke strekke det ut.
Jeg ringte og snakket med dyrlegen, og vi ble enig om å se det litt hvordan det gikk etter en dag eller to, og han ble gradvis bedre.
I løpet av helgen hadde han et par ganger hvor foten bare hang der, og han kom seg ikke videre. Jeg bøyde foten, og han var god som ny. På mandag ringte jeg dyrlegen på nytt, og vi tok en tur innom.
Joda, kneskålen ut av ledd, grad 3 av 6. Han går på medisiner, blant annet for å bevare så mye brusk som mulig. Vi lar det nå være i 3-4 uker før det avgjøres om han må opereres eller ikke. Uansett vil han aldri bli 100% igjen.
Det er jo typisk at det skal skje med en hund som er masse ut, får lange turer, elsker å gå i fjellet. Nå om dagen får han korte turer, dog flere enn før, men det er ikke det samme. Går vi lenger så må han bæres. Ikke fordi han vil eller har vondt, men fordi benet må skjermes i en periode.
Operasjonen er ikke billig, ligger rundt 500 euro, men Odin er verdt det. Selvfølgelig ønsker jeg å unngå det, men må han, så må han.
I går var det en perfekt fridag. Nydelig vær, ikke noe som måtte gjøres, egentlig bare en dag for å nytes.
Anne, Tina og jeg bestemte oss for å ta turen opp til Kahlenberg. Vi tok offentlig transport til Grinzing og gikk opp. Utrolig flott tur mellom vingårder og flott natur.
Turen skulle til toppen, der du ser tårnet.
Kong Harald og dronning Sonia har til og med sin eget vintre.
Langs turen var det nok å se på, blant annet denne kule trehytta.
Det var og et lite kapell ved en kirkegård.
På toppen har man en fantastisk utsikt over Wien, selv om det var litt disete i går.
Det var noen som solgte frukt ved en liten bod på veien videre, og jeg kjøpte et gigantisk eple.
Etter turen så var det en liten sliten voff som kunne slappe av på bussen hjem.
Skal vi se om vi ikke klarer å få litt liv i denne bloggen igjen.
Det har skjedd en del de siste ukene, og jeg har begynt å få litt av et normalt liv igjen, uten sykdom og sykehus.
For et par uker siden var vi en liten gjeng med jenter som dro på sykkeltur på Donauinsel her i Wien. Det var en fantastisk dag og utrolig deilig at våren hadde kommet.
Odin var selvfølgelig med på tur. Selv om han satt en del i kurven sin, løp han og en del ved siden av sykkelen.
Noen var så gale at de tok årets første bad.
Jeg holdt meg til å dyppe bena i vannet.
Årets første grilling skjedde i helgen som var. Med 26 grader, kunne vi ikke noe annet enn å ta en tur ut å nyte været.
Jeg har og begynt å trene igjen, heldigvis. Det er utrolig deilig å være tilbake i vannet igjen.
Og å ha begynt å løfte litt. Forrige uke var det 6 uker siden operasjonen, og da var det rett tilbake til treningsstudio.
Til dere som har holdt ut sammen med meg, tusen takk. Målet er å være tilbake til blogging for fult nå. Jeg er ganske aktiv på instagram om dagen, profilen min er her.
Det humper og det går kom dagen. Noen dager er bedre enn andre, men det går generelt i riktig retning.
Jeg har begynt å bevege meg litt, men det er ikke så alt for mye foreløpig. Etter alt for lenge på sofaen så er det ikke alltid like enkelt å komme seg opp. For å motivere meg litt så har jeg faktisk meldt meg på 2 løp.
Første er om 7 uker, og det er det obligatoriske Frauenlauf. Dette blir 5 gangen jeg er med. I dag har jeg meldt meg på Vienna Night Run som er 4 gangen jeg er med der. Målet for begge er å komme i mål, kanskje med litt tempo for det siste som er først i oktober.
For meg funker slike løp for motivasjonen, mens noen vil helst unngå slike ting for alt i verden.
Hva er det som motiverer deg?
Jeg håper ihvertfall at det er den siste operasjonen jeg må ha på nyren.
Jeg baklager at det har vært lite oppdateringer. Det har rett og slett ikke vært mye energi til det. Men jeg er nå tilbake, og tenkte jeg kunne fortelle om det som har skjedd, og nå veien videre.
Jeg ble lagt inn mandag 11.3, og som vanlig, mye venting. Etterhvert fikk de tatt blodprøver og alt de andre de trengte, samt at anestesilegen kom og snakket med meg om operasjonen. Det var tydelig at denne var litt større enn de to forrige jeg har hatt.
Tirsdag morgen, litt før kl 8 ble jeg hentet, og allerede ti over 8 var jeg på operasjonsbordet. Det neste jeg husker er at jeg begynner å våkne og det er fryktelig å løfte hodet. Klokken er litt over 14, og jeg ble liggende på oppvåkning til litt over 15. Jeg hadde blant annet en veneflon på innsiden av håndleddet som var festet til en pose med noe greier rundt som de kunne pumpe. Den målte noe, men hva husker jeg ikke. Jeg har i ettertid hatt et vanvittig blåmerke der, og det er enda ikke borte.
Resten av den dagen lå jeg bare i sengen, fikk ikke lov til å stå opp, eller å spise. Jeg fikk besøk av Tina og Anne, noe som var veldig hyggelig. Etterhvert merket jeg at det var vondt å puste, jeg fikk en stikkende smerte i brystet, og jeg hadde heller ikke nok luft til å heve stemmen, så jeg snakket ganske så lavt. De mente at det var pga stillingen jeg hadde ligget i under operasjonen (på siden).
Etter en fryktelig lang natt med lite søvn, fikk jeg lov til å spise på onsdagen. Jeg kunne og stå opp. Jeg la ut på vandring, men ble trillet tilbake i en stol, da de fant meg sittende i en stol ikke langt fra rommet, likblek.
Slik så det ut dagen etter. Den hvite ledningen går inn til nyren (senere fikk jeg vite at den gikk mye lenger enn det). Til den var det festet en kateter pose. Den røde er dren. 3 små operasjonssår.
Smertene i brystet ble ikke så mye bedre, så onsdag kveld i 23 tiden ble jeg sendt på røntgen. Dagen etter fikk jeg vite at jeg hadde fått luft mellom lungene og brystbenet, og at det var derfor jeg hadde vondt for å puste. Det kom til å gå over av seg selv, bare gi det litt tid.
Torsdagen fikk jeg endelig ut det vanlige kateteret og samtidig festet de en mindre kateter pose til den hvite slangen, og den kunne jeg feste på benet slik at jeg kunne bevege meg uten at jeg måtte bære på en pose. Fredagen fikk jeg ut drenet, og ting begynte å bli bedre.
Maten på Østerrikes sykehus er vel ikke så mye bedre enn på andre sykehus. Her er et par eksempler.
Noe var godt og noe var mindre godt.
Lørdag tok de nye røntgen av lungene og jeg fikk lov til å dra hjem. Jeg ble dessverre ganske dårlig på lørdagen, og enda verre på søndagen, men mamma var der og kunne hjelpe meg. Og Odin var selvfølgelig alltid der for å gi sin støtte.
På tirsdagen var jeg såpass at jeg kunne dra tilbake på sykehuset. De fikk byttet bandasjer og sjekket at alt var bra der inne.
Forrige fredag var det nye runde på sykehuset, da for å sjekke om de kunne ta ut kabelen inn til nyren, men det kunne de dessverre ikke. På mandag var det nok en sjekk, og denne gangen kunne de ta den ut.
Her er et røntgen fra da de sjekket om de kunne ta den ut. Det er kontrast som er sprøytet inn, og som dere ser så går kabelen først inn til nyren før den går ned urinlederen, helt ned til den ene ringen. (ringen er fra buksen jeg hadde på meg).
Dessverre fikk jeg en del smerter etter at de tok den ut, og de viste seg at nyren var litt blokkert. Det rant, men litt tregt, som har gjort at jeg har hatt vondt i nyren siden de tok ut slangen.
Slik ser de 3 sårene ut. Til venstre var slangen, midten var dren, og et lite foran. Jeg har dessverre fått plaster allergi, som nå smøres med kortison salve. Jeg er i dag første dagen tilbake på jobb, og det er helt greit.
Jeg skal tilbake 30.4 for å ta en ISO undersøkelse med gamma kamera for å se hvor bra nyren funker. Denne skulle de egentlig ta etter 6 mnd, men siden ikke alt er som det skal så tar de den om en mnd.
Beklager et veldig langt innlegg, men som dere ser så har det skjedd litt. Jeg skal nå prøve å oppdatere litt oftere etterhvert som jeg kommer tilbake i gamet igjen.